Vi møttes for første gang under en middag på Finstad høsten 2010. Der bodde Henrik, Alex og Pål i sus og dus, helt uten bekymringer og forpliktelser. Henrik gjorde svært lite ut av seg under middagen, foruten om å lage og servere maten. Vi var en liten jentegjeng som ble bedt på disse middagene flere ganger, og det hendte at de tok litt av, men Henrik var like rolig....Faktisk så rolig at Cecilie lenge trodde at han var stum!
Det var ikke før på et nachspiel i guttebula utpå høsten at Cecilie skrudde på sjarmen og sjarmerte edru, stille og rolige Henrik i senk (selvfølgelig helt uten rødsprengte øyne og snøvlete tale). Det er ihvertfall Cecilies versjon av historien... Uansett, så tok det ikke mange dagene før Henrik sendte melding, og vips så var vi på date=) 12. Mars 2011 ble vi et par.
Herfra gikk det slag i slag. Vi hadde noen fine ferier og turer sammen, blant annet til Paris, Hellas, Gran Canaria, Frejus og hytteturer. Henrik (aka Ola Normann) fikk til og med Cecilie til å bytte ut stiletthælene med fjellsko, og vi har hatt mange fine turer i fjellet=)
Høsten 2011 flyttet Henrik inn hos Cecilies foreldre mens vi var på leilighetsjakt. Vår første bolig ble rekkehuset i Kollenveien, dit flyttet vi våren 2012. Etter litt over ett år fant vi ut av vi skulle bli 3! Det kom brått på flere av oss, men 29.04.2014 ble vi foreldre for første gang, til verdens fineste Elias. Livet som småbarnsforeldre krevde litt omdisponering av tid, og Henrik måtte legge listen litt lavere med tanke på tid til løping, sykling, rulleski og langrenn. Men vi stortrives i familielivet, og det gikk ikke mer enn 20 måneder før vi fant ut at lillebror var på vei.
Så, våren 2016, kjøpte vi det koselige huset vårt. Det var helt vilt mye jobb, og med en giga mage og en form som ikke var helt på topp sleit Cecilie litt med å bidra på oppussingsfronten. Henrik, med MYE hjelp fra foreldre og søsken, sto derimot på som helter for å få huset klart til lillebrors ankomst. Under oppussingen bodde vi hos foreldrene til Cecilie (det gjorde også Cecilies storebror med sine to barn, så JA, litt trangt en liten periode der, men det gikk heldigvis fint med litt ekstra raushet fra alle kanter). Og de som ikke bidro med oppussing var til stor hjelp som barnevakter, kokker og vaskehjelper.
Huset ble akkurat ikke ferdig til fødsel, så verdens fineste lillebror, Theo, fikk ta del i kollektivet i Skogvegen han også. I oktober 2016 var huset endelig ferdig og familien på fire flyttet ut fra Cecilies foreldre (som var litt mer slitne enn før vi flyttet inn), og inn i drømmehuset.
Gjennom disse årene har Cecilie ventet en goooooood stund på ringen, som omsider kom frem på toppen av Kyrkjegårdsfjellet 6. desember 2017 med to sovende barn i pulken. Tenk det, på en helt vanlig onsdag, som plutselig ikke var så vanlig likevel.
